Vidar Viddal holdt et fengende foredrag omkring egen erfaring fra konflikten i Kosovo.
Utfordringer stod i kø for den norske styrken i Kosovo. Var få andre store konflikter i verden på denne tiden, slik at hjelpeorganisasjoner stod i kø for å delta.Mange av disse var eksperter på ulltepper, men bidro lite totalt sett i hjelpearbeidet.
Det var også mange politikere og andre med imponerende titler som var veldig interessert i hva som foregikk - flott det, men ofte ressurskrevende å ta seg av så mange "besøkende".
Det norske apparatet var høyt ansett i Kosovo, og norske spesialsoldater ble brukt i mange sammenhenger - ofte som første eksterne part i et område.
Det var høyt prioritert for den norske styrken å skape tillit hos lokalbefolkning, og ha fokus på deres daglige drift etter at kritisk nødhjelp er gitt.
Foredragsholder er tydelig på at etter at krisehjelpen er ferdig og stabilitet oppnådd så er etablering av et slags hverdagsliv for innbyggerne kritisk viktig. La næringslivet blomstre slik at innbyggerne kan tjene penger og ikke minst ha noe å kjøpe.
Skoler er også svært viktig - selvsagt for læring, men også for aktivisering av barn og unge.
På grunn av kommunikasjonssvikt omkring referentoppdraget er dette en kort oppsummering.
Pål Engen Strand
