Ole Andreas Aarø Gjelt etablerte et legat 7. mars 1889, og bestemte
seg for å gi bort gården til Ringsaker kommune på visse betingelser. Han hadde
drevet utlån av penger i tillegg til sin aktivitet som offiser – major – og
gardbruker. Han hadde arvinger, en datter med mann og barn, men disse hadde
tidlig fått billetter til Amerika.
Hva er et legat?
Et legat er en pengegave som foræres til personer og
organisasjoner som oppfyller bestemte kriterier. Det finnes legater for mange
ulike formål, som f. eks. stipendier for ungdom for ungdom under utdanning
eller støtte til livsopphold for eneforsørgere eller vanskeligsttilte. Det
finnes også mange legater for kunstnere. Et legat kan f. eks. opprettes dersom
en person testamenterer en sum penger til et bestemt formål. Det opprettes da
et styre som får i oppgave å forvalte disse pengene og fordele midlene etter
bestemte kriterier. Pengene investeres gjerne i fond eller aksjer med lav
risiko, og det er avkastningen som fordeles mellom verdige søkere.
Tidligere rapporterte legatstyret
til Ringsaker kommunestyre. Nå er det underlagt Lotteri- og
stiftelsestilsynet.
I O.A. Gjelts legat er det
utdanning av ungdom i landbruket som er hovedformålet.
Vi ble
mottatt på tunet av formann i legatstyret, Lars Raknerud, som orienterte oss om
legatgården i dag. Han orienterte om de
forskjellige husa. Hovedbygning fra rundt 1800, Gården har også en drengestue fra 1905 og en stall/låve som
ble reist i 1953, men nå ombygd.
Han
bekreftet også at legatstyret var innstilt på at gården skulle selges og at verdiene
dvs pengene skulle brukes i tråd med intensjonene til Andreas Hjelt og at
legatet ville fortsette å eksistere. Ringsaker kommunestyre hadde tidligere
hatt styring med legatet og oppnevnelse av legatstyret. Slik var det ikke
lenger. Derfor er det søkt Lotteri- og stiftelsestilsynet om salg
av garden. De forventet
at salget ville innbringe ca 10 mill kr. Skogen var det mest verdifulle, 2000
da. Husa og spesielt hovedbygningen var langt fra tidsmessige og ville trenge
store midler til oppdatering. Det beste ville muligens være at nye eiere bygde
ny bolig.
Etter den innledende orienteringen ble vi delt inn i tre grupper som ble fulgt
rundt til låven, stabburet og et vognskjul.
Omvisning i
låven:
Gården
som like opp til vår tid var drevet som et tradisjonelt gardsbruk med husdyr og
bestyrer på legatets regning. Dette var den nå for liten til og omlegginger
måtte til. Driftsformen førte også til at driften gikk med underskudd og dermed
tap av penger som skulle gå til formål beskrevet i legatet.
Kunstnerne Marit Austerheim og Jon Reidar Austerheim hadde tilsynelatende et
konsept som innledningsvis syntes interessant for legatstyret. De ønsket å
gjøre om stedet til et sted for familiebegivenheter og kulturarrangement, et opplevelsesgalleri. Årsaken til utsigelse av leietakerene var skyldig leie og
et lån, til sammen ca 800 000 kr. Vi så forandringene som nå vargjort i
fjøset, altså opplevelsesgalleriet, som litt golde og ikke i bruk, Endringene som
kunstnerparet hadde gjort i driftsbygningen ikke var helt vellykket. Fjøset var
omgjort til en «storsal» hvor arrangementene skulle finne sted. På fjøsgulvet
var det lagt plater og oppå var det kjørt på et lag med pukk. Kanskje ikke det
beste å gå på med høghælede sko. Tilstøtende rom var tiltenkt matlaging og
annen servering.
Omvisning
på stabburet.
Stabburet
var en gang delvis telthus for militært utstyr og lagerplass for korn og mat
til gårdens husholdning. Nå omgjort til et gardsmuseum med saker og ting som
hadde vært brukt på Fuglseng. Vi kan nevne bråke til lin, melkeseparator
mjølnøle og mye annet. Ting som de eldre av oss hadde sett i bruk.
Omvisning
i maskinhuset.
Her sto det maskiner og annet utstyr som hadde vørt i bruk på garden. Vi kan
nevne sleder og kjerrer, selbindere og slåmaskin. Flere av oss har vært med å
brukt slike maskiner.
Kaffe og orientering på salen i 2. etasje.
Etter omvisningen var det kaffe på salen i 2.
etasje. Salen var i gamledager et rom for store sammenkomster og ball. I
statuttbestemmelsene for legater var det en bestemmelse om at det hvert år på
Gjelts fødselsdag skulle være et kommunestyremøte på Fuglseng. Det har vært
gjennomført like opp til vår tid. Disse møtene ble startet med å minnes O.A.
Gjelt og det ble lest en kort historie om Gjelt og legatet. Det som vår
nåværende ordfører nyttet ble for oss opplest av vårt medlem Odd Herman Børke
med lang erfaring i kommunestyret og legatstyre.
Vi ble servert kaffe og myk fersk kringle.
I gangen utenfor salen var det bilder som
fattet interesse, samt A.O. Gjelts nærmeste slektshistorie.
10. februar 2020
Fabrikksjef Fred Bakkejord holdt et svært interessant foredrag om egen bedrift.
3. februar 2020
Thor Bøhmer holdt et interessant foredrag omkring bygdebøker og utfordringer forbundet med innhenting av historikk og riktig informasjon.
27. januar 2020
Berit Jevnaker, distriktssjef i Kreftforeningen Hamar, foredrar om Kreftforeningens aktiviteter og utfordringer.
25. januar 2020
Foredrag v/Svein Arild Johnsgård, visekonsernsjef i Sulland Gruppen/norsk Bilbransjeforbund.
13. januar 2020
Han forteller om Raskiftet vindkraftverk fra ide til virkelighet.
16. desember 2019
Vår utvekslingsstudent er fra Halifax, Canada. Han forteller om sin bakgrunn og om hvorfor han ønsket å studere i Norge.
2. desember 2019
I dag startet medlemmer av Brumundda Rotary Klubb sine vakter ved Frelsesarmeens gryter på Mølla senteret i Brumunndal og på OBS på Rudshøgda. Fram til jul skal de ha i alt 110 vakter. På bildet: president Ivar Sundet, korpsleder Line og Frøydis Viddal.
25. november 2019
På bildet: President Ivar Sundet, utvekslingsstudent Griffin Emilie Bjerke-Clark og distriktsguvernør Vigdis Osbak.
18. november 2019
Opp mot 40% av strømbehovet kan dekkes i en privatbolig med gunstig beliggenhet