Sigurd Wien er bosatt i
Brumunddal og arbeider for Microsoft.
Kunstig intelligens forkortes gjerne med KI, men omtales
ofte også med engelsk forkortelse, AI for Artificial Intelligens.
Det har i forsknings- og kommersielle IT-miljøer i en lang
rekke land vært arbeidet med å utvikle KI de siste tiårene. KI er i prinsippet
ikke noe annet enn en avansert form for etterligning av menneskelig atferd. En
definisjon kan være, en metode å instruere en datamaskin til å gjennomføre oppgaver
det ikke er trivielt instruere den om å gjennomføre. En datamaskin har i
utgangspunktet ingen intelligens, men gjennom etterligninger og omfattende
registrering og bearbeiding av data, kan en avansert computer foreta
etterligninger som nærmer seg menneskelig intelligens. Innen KI søker man å utvikle
programvare som både kan være kreative og å treffe beslutninger.
KI kan deles i to hovedkategorier; regelbasert KI og såkalte
neurale nett. Regelbasert KI bygger på logisk bearbeiding av fakta. En computer
kan bearbeide ubegrensede mengder data og programmere disse til å finne
synteser og logiske konklusjoner, nærmest som en sannsynlighetsberegning.
Metoden brukes bl.a. innen medisinsk diagnostikk.
Neurale nett tar sikte på å etterligne hvordan den menneskelige
hjernen fungerer. Her bearbeides data av mer ulik karakter – data som ikke uten
videre kan brukes i kjente matematiske metoder, snarere som en type
«erfaringslæring». Slik KI kan brukes til f.eks. bildegjenkjenning, chat GPT,
gjenkjenning av objekter mm. Et godt
eksempel på hvordan neurale nett kan brukes er fotografering ved hjelp av kamera
i en smarttelefon. Slike bilder kan gjengi dybdeskarphet og farger med en
kvalitet som ikke var mulig med tradisjonell optisk fotografering, fordi en
enkelt eksponering vanligvis består av flere og at bildet vi ser er substansen
av flere eksponeringer.
Maskinlæring er også et sentralt begrep innen KI. Det er et
uttrykk for forskjellige teknikker som kan brukes i bearbeidingen av
erfaringsdata og derved for å utvikle KI-modeller.
Utviklingen av KI krever også store mengder datakraft. I
noen grad har manglende tilgang til datakraft vært til hinder for utviklingen
av KI-baserte løsninger.
Sigurd Wien holdt et glimrende foredrag og la for dagen en innsikt
som gjorde stort inntrykk på forsamlingen.
23. mai 2022
Nancy Coleman ga oss en interessant historie om de to innovative søstrene som etablerte et kvinneblad i USA, «Fakta om Kvinden og hjemmet».
16. mai 2022
Orientering ved Sveinung Høgtveit.
9. mai 2022
Et interessant og tankevekkende foredrag fra en person med god erfaring fra et konflikt-/krigsområde.
2. mai 2022
Paul Smines ga oss et veldig tankevekkende og interessant foredrag om hvordan hjelpearbeidet på grensen mellom Polen og Ukraina fungerer.
25. april 2022
Direktør Sverre Bjørnstad tok oss igjennom en fin kveld med nyttig informasjon omkring Innovasjon Norge sine aktiviteter.
4. april 2022
Møtets første foredrag stod Einar Øfsti for, han fortalte om TRF, Rotary Foundation, Rotary sitt store fond for støtte til prosjekter til menneskers beste over hele verden (Bilde til høyre). Deretter holdt Odd-Hermann Roel Børke sitt egoforedrag.
14. mars 2022
Gaute Arneson tok oss med på ei interessant reise gjennom diverse statistikk med utgangspunkt i nettsidene til Statistisk sentralbyrå.
7. mars 2022
Leiv Blakstad ble ganske nylig medlem i klubben vår, og har tradisjonen tro i dag holdt foredrag om seg selv og sitt virke.
21. februar 2022
Hvorfor lykkes Ringsaker med næringsutvikling?
Klikk på overskrift for mer informasjon.