Jeg ble født i 1931 og vokste opp på garden Dæhli i Veldre. Jeg husker en god del fra 2. verdenskrig. Den 20. april 1940 kom tyske fly i lav høyde over garden i forbindelse med krigshandlinger i Furnes. Kampene på Ring gjorde stort inntrykk på de voksne den gang. Hele 21 sivile og 14 norske militære mistet livet i Ringsaker. Det ble innført rasjonering på sukker og mjøl, og ekte kaffe var ikke å oppdrive. Heller ikke tobakk. Radioene ble beslaglagt for å hindre befolkningen å høre nyheter fra Sverige og England. En skulle bare høre tyskernes versjon av krigens gang. Men jeg bygde meg en egen radio og lyttet til nyheter fra BBC i London gjennom hele krigen. Jeg husker kinoen i Br-dal ble stengt da tyskerne tapte slaget om Stalingrad i februar 1943. Det var vendepunktet for 2. verdenskrig. Samfunnet ble skrudd 20 år tilbake i tid, da en måtte ta i bruk gammel teknikk i dagliglivet. Hest i stedet for traktor. Garden ble et lite lokalsamfunn med mange familier knyttet tett sammen.
Etter folkeskole og ungdomsskole i Brumunddal tok jeg eksamen artium ved Hamar Katedralskole i 1951. Deretter tjenestegjorde jeg i Tysklansbrigaden i 1952. Praktiserte på garder i Frankrike og England. Landbruksskole i 1953. Neste var Norges landbrukshøgskole 1954-57.
Yrkeskarrieren startet med ansettelse ved Norges landbruksøkonomisk institutt i 1957 ( i dag inngår det i Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO)
Instituttet samlet inn regnskap fra ca. 1000 gardsbruk som dannet grunnlaget for økonomiske analyser av jordbruket. Arbeidet med regnskapsanalyser og økonomisk planlegging for gardsbruk. Analyserte lønnsomheten i ulike produksjoner i jordbruket. Videre ble foretatt undersøkelse av utvikling av jordbruket i flere bygder. Andre temaer var investeringsbehovet i jordbruket og utviklingen i sysselsettingen.
I 1962 fikk jeg stipend fra Kellogg Foundation for studier i USA. Var ved Michigan State University. – Studiene her dreide seg om studier i generell økonomi, landbruksøkonomi og landbrukspolitikk. Fikk også se jordbruket i Amerika på nært hold med stordrift.
I tilknytning til arbeidet i instituttet ble jeg involvert i en del andre aktiviteter i bl.a.:
Verdensorganisasjonen for landbruksøkonomer
Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd
Nordiske jordbruksforskeres forening (NJF
Tok over garden Dæhli i 1965 og flyttet til Hedmarken i 1981 hvor jeg ble ansatt ved Fylkeslandbrukskontoret i Hedmark. Stillingen innebar rådgivning i økonomi og anbefalinger om tildeling av lån til investeringer på gardsbrukene. Ble senere leder av avdeling for næringsutvikling. Laget en utredning om landbruket i Hedmark i forbindelse med Norges EU søknad i 1992. Senere også flere utredninger omkring landbruket og næringsutviklingen I Hedmark.
Pensjonerte meg i 1996 og kunne da konsentrere meg mer om gardsdrifta.
Veldre kirke brant ned i september 1996. Ble leder av komiteen for å gjenreise kirken. Det var et omfattende arbeid. Den ble innviet i 2001.
Norsk landbruk framover
Jeg tror at norsk jordbruk går en lys framtid i møte, fordi forbrukerne ønsker norsk produserte matvarer, som de vet er produsert med lite bruk av plantevernmidler og antibiotika. Men en god framtid er betinget av at våre politikere gir bøndene de riktige rammebetingelser. De må være bevisst på at jordbruket består av tusenvis av småprodusenter. - Ja, på Europeisk og verdensbasis er det millioner av bønder. De arbeider under det økonomene kaller for fullkommen konkurranse. Det har den konsekvens at en må sikre næringen mot overproduksjon. Landbrukssamvirke er svært sentralt i denne forbindelse. Dette støttes også i USA.
Som følge av at jordbruket foregår i alle land og at de konkurrer seg imellom, må våre bønder innvilges statlige overføringer for å oppnå inntekter på linje med andre yrkesutøvere i landet vårt. I den tida jeg vokste opp var andelen av yrkesaktive i norsk jordbruk 12-15 %. I dag er den sunket til 1,5 %. En konsekvens av dette er at bevilgningene over statsbudsjettet til jordbruket etter hvert blir «småpenger», fordi næringen får stadig færre utøvere. – Ytterligere sterk rasjonalisering av jordbruket kan diskuteres, fordi beregninger som er foretatt omkring dette viser at det er relativt beskjedent hva vi kan oppnå økonomisk av dette tatt i betraktning de ulemper som følger med. Det gjelder bl.a. hensynet til at vi ønsker å utnytte i størst mulig grad jordbruksarealene i distriktene og at større driftsenheter i mange tilfeller betyr mye kostbar og skadelig transport. Til slutt må nevnes at vi Norge har en svært lav selvforsyningsgrad for matvarer, dvs.ca. 30 %. Norsk jordbruk er basert på stor import av kraftfor fra utlandet. Dette gjør vårt jordbruk svært sårbart i tilfelle internasjonale kriser.
Generelle samfunnsutvikling
Jeg tror at Norge går en lys framtid i møte. Men de er viktig at våre politikere er fullt klar over de betingelser som må være til stede for å lykkes i dette. - Jeg er sterkt opptatt av arbeidsledigheten og utviklingen i denne. Jeg tenker bl.a. på Italia og Spania hvor den er den svært stor. Vil denne store ledigheten også kunne ramme oss? Vår fordel er at av har lite korrupsjon og vi er lovlydige og betaler våre skatter. Men vi skal også kunne konkurrere med våre naboland, og vi må se lengre enn dette: Vi må også kunne konkurrere på Globalt nivå. God skolering med tung satsing på forskning og utredning blir svært viktig. Men i horisonten venter en annen utfordring: Veksten må dempes ned av hensyn til miljøet og knapphet på visse ressurser – det kan bidra til arbeidsledighet.
På mine gamle dager er jeg blitt medlem i organisasjonen «Framtiden i våre hender». De er sterkt opptatt av at vi skal ha en bærekraftig utvikling. Kan gjerne bidra til at vi kan lage et Intercity møte og få lederen i organisasjonen Anja Bakken Riise til å holde et foredrag.
Min tid i Rotary
Bodde i Bærum i flere år i den tida jeg arbeidet i Oslo. Ble medlem av Bekkestua Rotary klubb i 1975, og her i Brumunddal fra 1981, dvs. 45 års medlemskap i Rotary.
Bekkestua Rotary Klubb var den gang en ung klubb med mange i aldersgruppen 40 – 50 år. Det var mye selskapeligheter med private møter. En hendelse jeg aldre glemmer: Et av klubbens medlemmer, Helge Holmedal, var flykaptein i SAS. Han leide et fly med tur fra Fornebu til Nord Kapp og tilbake. Vi, dvs. medlemmene med ledsagere, startet fra Fornebu klokken 6 på kvelden og fløy i forholdsvis lav høyde langs kysten av Nord-Norge med en avstikker til Værøy og Røst, videre opp langs kysten til Nor Kapp og over Finnmarksvidda tilbake til Tromsø hvor det ble servert Mac øl og Måsegg på SAS Royal Hotell. Tilbake til Fornebu tidlig på morgen. En uforglemmelig tur midtsommers med perfekt vær!
3. februar 2019
Er leder av Vinmonopolet i Hamar og startet med å vise oss hvordan en skal prøvesmake vinmerker. Deretter fikk vi prøvesmake 5 forskjellige merker fra området Burgund i Frankrike. Stor interesse med mange spørsmål og god stemning!
28. januar 2019
Ansvarlige for ledelse av komitemøtene er presidenten og komitelederne.
21. januar 2019
Kveldens foredragsholder var avdelingssjef Jon Magnus Christensen. Han leder det nasjonale datasentret ved NORSAR på Kjeller. Han orienterte om stiftelsen NORSAR.
14. januar 2019
Ringsakers muligheter og utfordringer i åra framover med hovedvekt på pleie og omsorg.
7. januar 2019
Eivind Elstrand fortalte fra sin oppvekst, utdannelse og yrkeskarriere. Til slutt presenterte han noen synspunkter på landbrukets og samfunnets framtid med utgangspunkt i erfaringer fra sitt yrkesliv. Her har han summert opp noen punkter:
17. desember 2018
En vellykket rakfiskaften i Buttekvern med 34 feststemte deltakere (23 medlemmer og 11 ledsagere). Lokalene i Buttekvern med sin stil fra 1920-åra skaper automatisk god gammeldags julestemning.
10. desember 2018
Kolomoen-Moelv utgjør 43 km, arbeid pågår 2017-2020 og er Norges største vegprosjekt i omsetning i 2018. Involverer 750 mann og 300 maskiner. Stort fokus på Åkersvika med ca. 400 miljøkrav!
3. desember 2018
Gunnar Thyness har vært et engasjert medlem i Rotary gjennom mange år. Han har vært særlig opptatt av Rotarys innsats for bekjempelse av poliomyelitt i verden.
26. november 2018
Moelven AS i dag er ett av skandinavias største tremekaniske konsern. Konsernet har 52 operative enheter i NORGE, Sverige og Danmark. Årsomsetning er ca. 11 mrd. kroner. Antall medarbeidere er samlet ca. 3500.
19. november 2018
«VilMer forenkler møtet mellom de som vil oppleve mer aktivitet i hverdagen og de som vil bidra til positive opplevelser og aktivitet. Vi lykkes med dette fordi teknologi og måten vi nå kommuniserer med hverandre på er en helt annen enn tidligere.