Han har laget dette sammendraget av sitt innlegg:
Lov om personnamn
Bruken av faste etternamn er ein relativt ny skikk i norsk namnekultur. Noreg var mellom dei aller siste landa i Nord-Europa som fekk ei eiga lov om personnamn, i 1923, med krav om faste og arvelege slektsnamn.
Hovudgrupper
To av tre nordmenn ber eit gardsnamn som etternamn. Ved sida av Finland er Noreg truleg det landet i Europa som har størst tilfang av etternamn med opphav i gardsnamn. Den andre store gruppa etternamn av norsk opphav er sen-namn eller patronym. Samiske etternamn er få, men dei vanlegaste har høg frekvens. I tillegg kjem nokre grupper etternamn med utanlandsk opphav, ei gruppe etter dansk og tysk mønster med opphav i eldre innvandring, særleg yrkesnamn og innbyggjarnamn, ei gruppe med opphav i nyare innvandring frå ikkje-vestlege kulturar, særleg vietnamesisk og muslimsk, og ei gruppe av slaviske namn etter den store arbeidsinnvandringa dei siste tiåra frå Aust-Europa. Behovet for arbeidskraft i sørvisnæringar har ført til auka innvandring av svenskar dei siste tiåra, som kjem i tillegg til den svenske arbeidskrafta som melde seg til utbygging av samferdsel og industri på slutten av 1800-talet og utetter. Svenske etternamn er i dag meir synlege i samfunnet enn nokon gong før.
Framover mot 1500 dukkar dei første etternamna opp i adelsslekter gjennom dansk etter tysk mønster. Slekta Galtung (Galte) er kjend alt frå 1300-talet med tilnamnet Galt 'galt', 'villsvin' etter adelsmerket. Aslak Bolt vart både erkebiskop (1428) og riksråd (1449). Namnet Bolt hadde han etter ein bolt 'jernpigg', 'bolt' i våpenskjoldet. Den siste katolske erkebiskopen Olav Engelbrektsson, fødd ca. 1480, bar derimot eit fornamn og farsnamn slik skikken var. Thorbjørn Olufsen Skaktavl (død 1577) var den siste katolske presten på Toten, med namn etter ein sjakkbrettmønstra skråbjelke i våpenskjoldet, tidlegare kalla 'skakktavla'. Godseigar Jens Bjelke (død 1659), som kom til Noreg frå Skåne i Danmark, bar namnet etter våpenskjoldet med ein bjelke i.
I hundreåra framover stig alle kjende personar i norsk samfunnsliv fram med faste etternamn. Johan Nordahl Brun (1745–1816) var biskop og diktar, med etternamn etter tilnamnet 'brun'. Forfattaren Johan Herman Wessel (1742–85) var presteson med etternamn etter ei kjæleform av mannsnamnet Werner. Far til Petter Dass (1647–1707) var innflyttar frå Skottland med namnet Dundas (Don Dass) etter eit gælisk stadnamn.
Etternamn som Friis og Beyer med tydinga 'person frå ...' ligg nær den namnetypen som etter kvart kom til å dominere her i landet. Danske prestar hadde lenge hatt som skikk å ta etternamn etter soknet. Til dømes tok far til Vidkun Quisling namnet etter Kvislemark sokn på Jylland. Prestenamn av same typen med norsk opphav er Leganger etter Leikanger sokn i Sogn, kjent frå ca. 1650, og Undahl (Undal) etter Undal sokn, i dag Audnedal i Vest-Agder.
Patronym
Ca. 1800 bar berre eit par prosent av nordmenn eit fast etternamn, dei aller fleste høyrde til borgarskapet. Folk flest, det vil seie bønder, fiskarar og handverkarar, hadde framleis berre eit fornamn og eit patronym eller farsnamn som naturleg nok skifte med kvar generasjon
Gardsnamn. Største gruppa er etternamn med opphav i norske gardsnamn eller bustadnamn. Den gruppa er størst både i talet på namn og talet på berarar, mellom 60 og 70 prosent av alle nordmenn ber i dag eit gardsnamn som etternamn. Dominansen av gardsnamn gir nordmenn ei kjensle av at denne typen etternamn er den normale og ønskjelege. Derfor vil dei fleste som skifter etternamn, velje anten eit gardsnamn lenger tilbake i slekta eller frå ektefellen ved giftarmål.
Sidan patronyma er mindre identitetsskiljande eller meir anonyme enn gardsnamna, er dei på retur. Vi har i mange år sett ein klar tendens til at folk med sen-namn ønskjer å skifte til eit gardsnamn. I 1975 heitte 74 808 personar Hansen. Det inneber ein tilbakegang på 22 239 personar fram til 2017. Etternamna Helland og Tveit gjekk i perioden 1993–2017 fram med til saman 621 berarar, ei popularitetsutvikling vi kan sjå i dei fleste etternamna av gardsnamntypen.
Ein av dei vanlegaste etternamntypane i Europa er yrkesnamn, og smeden fekk namn på mange språk: tysk Schmidt, engelsk Smith, fransk Lefèvre, portugisisk Ferreira, italiensk Ferrari osv. Yrkesnamn vart ikkje til etternamn i Noreg, ingen smedar, snikkarar eller fiskarar kalla seg Smed, Snekker eller Fisker.
Nyare innvandrarnamn. På namnestatistikken dukkar ei fjerde gruppe av nyare innvandrarnamn opp, med det vietnamesiske Nguyen på topp på 51. plass i 2015. Det mest frekvente muslimske etternamnet er Ali på 106. plass, etterfølgt av Ahmed på 125. plass, men dersom vi hadde slått i hop alle variantane av Muhammed, ville det namnet ha nådd svært langt opp på frekvenslista.
Resultat av liberaliseringa
Overgangen frå patronym til særleg gardsnamn som etternamn ser ut til å halde fram også etter den siste lova om personnamn. Sidan det i dag er få avgrensingar i valet av etternamn, vil nokon søkje bakover i slekta etter namn med ein eldre skrivemåte (Wang for Vangen) eller etternamn som kan ha falle ut gjennom slektledda. Bruken av bindestreksnamn aukar på etter giftarmål og særleg som etternamn til born, typen Vangen-Tveit, og endå vanlegare enn før har det vorte med mellomnamn og etternamn av typen (Solveig) Vangen Tveit. Mange er ikkje klar over at mellomnamnet Vangen, som er eit etternamn av gardsnamntype, formelt fungerer som eit fornamn som ikkje vert ført vidare i neste generasjon. Dersom begge namna skal førast vidare, må dei skrivast med bindestrek Vangen-Tveit.
I massemedia har ein vore oppteken av nokre søknader om etternamn som klart er i strid med norsk namneskikk. Nokre dreiar seg om morosame eller ville påfunn (Hværsaagod, Bånnski, Kolaautomat), idol- eller medienamn eller meir eller mindre seriøse søknader som Eplet (ein fruktdyrkar) og Tog (ein togentusiast). Mange frå det namnefaglege miljøet meiner at liberaliseringa slik sett har gått litt for langt.
6. mai 2019
Ane Ingvil Støen er rådgiver/prosjektkoordinator i Vestfold fylkeskommune. Hun tok oss med på en svært interessant reise i sitt arbeid med kulturminner i Vestfold.
29. april 2019
Medlemmer med respektive fra alle klubber i Ringsaker og omegn var invitert til middag i Mjøstårnets restaurant med påfølgende foredrag om utfordringene ved bygging av Mjøstårnet samt satsingen i Ringsaker kommune.
1. april 2019
Introduksjon ved Eivind Amb, som møtte Sara Mahdavi gjennom Walk the Talk.
Sara Mahdavi holdt et personlig foredrag om sin bakgrunn og veien hit til Norge.
Sara er utdannet elektronikkingeniør, og jobber som Supply Manager i et høyteknologi-firma.
25. mars 2019
Vidar Viddal holdt et fengende foredrag omkring egen erfaring fra konflikten i Kosovo.
Viktig å skape tillit hos lokalbefolkning, og ha fokus på deres daglige drift etter at kritisk nødhjelp er gitt. Etablering av jobber er kritisk viktig.
18. mars 2019
Vårt klubbmedlem Georg Langerak holdt en innholdsrik og interessant orientering om Kartverkets mangesidige aktiviteter.
11. mars 2019
Lars Opsahl jr. er leder for jordvernalliansen i Hedmark, og han holdt et interessant foredrag om viktige oppgaver for alliansen.
4. mars 2019
Torskeaften ble arrangert i Bakeriet. Vi fikk servert skrei fra Knudstad Holen i Hamar. Kjetil fortalte oss om skreiens historie. Maten var førsteklasses, og Bakeriets personale bidro med utmerket servering. 25 deltok. En utmerket aften! Klikk for bilder!
25. februar 2019
Einar startet med å gå gjennom historien, og redegjorde for viktigheten av amatørstatus uten noen form for kompensasjon.
18. februar 2019
NAV-leder Roy Carstens holdt et interessant foredrag om historie, status og planer for NAV.
11. februar 2019
Redaktør Gaute Freng redegjorde for hvorfor Ringsaker Blad er en så populær lokalavis, og hvordan de er rustet for fremtiden.